Hvil i fred, gutten min.
- Skrevet 19/6-10 -
Istad, før i kveld, gikk du og jeg en liten kveldstur rundt på boligfeltet her vi bor.
Vi ser begge mannen som kommer med en schæfer i bånn mot oss.
Mannen vil at du og schæferen skal hilse.
De kommer mot oss.
Før vi begge vet ord av det, tar schæferen et glupsk bitt over ryggen på deg.
Du hyler til, og blir liggende og klynke litt.
Jeg setter meg ned sammen med deg, og ser at du puster.
Så drar vi til en veterinær i nabobyen (ikke veldig lett å finne noen på en lørdagskveld).
Heldigvis er pappan min med hele tiden - det er han som sitter med deg på fanget i bilen, mens jeg kjører. Jeg makter desverre ikke å holde deg.
I bilen på vei til veterinæren, på fanget til pappan min, tar du ditt siste pip og siste åndedrag, bare litt over 3 måneder gammel.
Veterinæren finner ingen ytre skader, men kjenner at ribbeina er klemt/trykket innover.
Ufattelig og evig tragisk, men sant; schæferen beit deg i hjel!
Nå sitter jeg i soffaen hjemme i stua mi.
Jeg har snart ikke flere tårer igjen.
Selv om vi bare fikk en snau måned sammen, er du det beste som har skjedd i livet mitt på lenge.
Jeg vil ALDRI GLEMME DEG, Theus <3

(Slik vil jeg huske deg, vennen. Verdens peneste!)
















